I 2015 kuttet Eirik (24) ut studiene og flyttet inn i bilen sin – i dag er han sjef for 250 ansatte

Artikkelen er hentet fra Sandefjords blad her

Eirik Broms, daglig leder i Privatundervisningen AS
Eirik Broms, daglig leder i Privatundervisningen AS Foto: Kjetil Broms

I februar 2015 snudde Eirik Broms sitt eget liv på hodet. Ikke fordi han ville – fordi han måtte.

Eirik var ferdig med tre år i Sandefjord hvor han hadde gått på videregående skole og spilt for Sandefjord Fotball og hadde flyttet til Bergen.

– Jeg hadde proffkontrakt i fotball. Jeg gikk på Universitetet i Bergen, og bodde sammen med kjæresten min. Ikke noe dårlig liv, det – men inne i hodet mitt sa jeg til meg selv: «Dette vil jeg ikke. Jeg må gjøre noe som gir meg noe.»

Noen vil kanskje si at han gikk drastisk til verks, men for 24-åringen fra Åsgårdstrand var det nettopp drastisk som var løsningen.

– På en og samme dag i februar 2015 takket jeg nei til tre fotballkontrakter, sa opp studieplassen min, gjorde jeg det slutt med kjæresten – og flyttet inn bilen, en liten Golf.

Å takle press

– Det var en tøff periode. Du føler deg ikke noe særlig når du fryser mens du prøver å sove i en bil. Samtidig satt jeg med en enorm frihetsfølelse. Nå sa jeg til meg selv: «Nå kan jeg gjøre hva jeg vil.»

Det var fotballspiller Eirik Broms skulle bli.

Det trodde alle rundt ham, han selv også. At han var god nok var det ikke noen tvil om. Han var stjernen på 95-årgangen til Åsgårdstrand IF – laget som holdt høyt nasjonalt nivå i den årgangen. Han var 16 år da Sandefjord Fotball (SF) hentet han.

– Når jeg ser tilbake nå, så var det kort tid etter at jeg gikk til SF at jeg merket at noe av gleden med fotball var borte. Fotballmessig var SF fantastisk for oss unge spillere, men jeg følte alltid at noe manglet. Det var å spille på løkka med kompiser jeg elsket. Jeg likte aldri det presset som kom med fotballen etter hvert som fotball bli mer og mer alvorlig. Jeg husker jeg alltid gruet meg til storkamper.

ÅIF: Eirik Broms brenner av et skudd mot Strømsgodset i en interkretskamp i 2011.
ÅIF: Eirik Broms brenner av et skudd mot Strømsgodset i en interkretskamp i 2011. Foto: Vidar Kalnes

Siden han var god, best vil noen hevde, fikk han tidlig et stort press på skuldrene.

– Jeg lærte tidlig mye om å takle press. Lite visste jeg da at det skulle jeg få mye bruk for i forretningslivet senere, sier Eirik.

Selv om det var i det tre årene han bodde i Sandefjord, spilte for SF og gikk på videregående skole, at han mistet gleden med fotball – har han ikke noe vondt å si om årene der.

– Absolutt ikke. Jeg fant meg til rette, og ble tatt godt vare på av flinke folk. Det var en fin erfaring. Jeg kunne blitt i SF når jeg var ferdig på videregående skole, men valgte et tilbud fra Fyllingsdalen og studier på Universitetet i Bergen.

Bunnen eller starten?

Studiene i Bergen hadde andre prioritet. Fortsatt var det fotballen det handlet om. Han kaller seg selv en helt middels student, både på videregående og på den korte perioden på universitetet.

– Siden vi trente på dagtid i SF, gjorde jeg all lesing på egen hånd på ettermiddagene. Jeg hadde disiplin til det. Fortsatt leser jeg utrolig mye. Men, på lesesalen på universitetet kikket jeg rundt meg og så alle de andre som gjorde akkurat det samme. «Her blir jeg som alle andre», sa jeg til meg selv. Og den tanken likte jeg ikke. I stedet begynte ideen om å ha min egen business, forteller Eirik.

Og til slutt satt han der – i bilen. Bilen han bodde i. Men, han hadde en ting i den bilen, en sterk indre motivasjon til å lykkes. Mange vil si at å bo i bilen markerer at du har nådd bunnen. For Eirik Broms markerte det starten på en eventyrlig reise som fortsatt pågår.

– På en absurd måte kjentes det trygt ut å bo i bilen og ha null kroner.

Åsgårdstrandmannen hadde alltid vært godt forplantet i normen. Som skoleelev, som fotballspiller og som student, så er det en klar definisjon om hva din rolle er.

– Nå skulle jeg skape min egen skjebne. Det første jeg måtte finne ut var; hva gjør meg glad? Det var enkelt. Fotball på løkka. Så jeg fant meg en klubb i 6. divisjon i Bergen. SK Mann, et fantastisk navn. Fotball uten press, det er deilig, sier han.

SANDEFJORD: Eirik Broms for SF med en ung Benjamin Zalo på slep i en kamp mot Ørn i 2013.
SANDEFJORD: Eirik Broms for SF med en ung Benjamin Zalo på slep i en kamp mot Ørn i 2013. Foto: Kjetil Broms

Lappen på oppslagstavlen

Samtidig var fotballen for første gang i hans liv andre prioritet. Drømmen om å skape sin egen bedrift var stor. Det første forsøket varte i en uke.

– Jeg er god på å skru møbler, så det tenkte jeg at kunne bli mitt firma. Mange andre har tenkt den tanken også, fant jeg fort ut.

Det andre forsøket gikk bedre. Det går faktisk så det suser fortsatt. Såpass godt at han har vært på forsiden av Dagens Næringsliv og hatt et stort oppslag inni avisen. Og han kan takke Universitetet i Bergen for forsøket.

– Jeg skulle levere tilbake noe på universitetet, da jeg tilfeldigvis så en lapp på en oppslagstavle. «Vil du bli privatlærer?», sto det. Det trigget interessen min.

Eirik Broms skylder faktisk universitetet en ekstra takk, for lappen var gammel, men rydderutinene for oppslagstavlen var ikke gode.

– Firmaets eier Shafi Mohammed Adan, fortalte at han ikke hadde tid til å drive firmaet fordi han var opptatt med andre oppstartsbedrifter. Men vi fortsatte å prate. Vi fant fort ut to ting – vi matchet i tankene og vi hadde tro på at vi kunne få til noe med privatundervisningsfirmaet.

Det hadde de helt rett i. Sommeren 2016 startet de opp med 15 privatlærere i Oslo og Bergen. Tre år senere har de snart 250 privatlærer fordelt på Trondheim, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø i tillegg til Oslo og Bergen. Omsetningen i 2018 var på 6,5 millioner kroner. Så langt har de leverte plussresultat hvert år.

– I år vil vi passere ti millioner kroner. Det har vært en eksplosiv utvikling. Nesten litt for fort. Det tok av med en gang, så vi har først og fremst måttet håndtere veksten, sier Eirik Broms.

Eirik Broms, daglig leder i Privatundervisningen AS
Eirik Broms, daglig leder i Privatundervisningen AS Foto: Kjetil Broms

Vil bli størst

Duoen satt seg tidlig målet om å bli størst i Norge. Allerede etter et år kjøpte de opp deler av konkurrenten Privatundervisningen AS. Og siden det navnet var mer kjent fortsatte de med det navnet, i stedet for sitt eget Golden Academy.

I 2019 er Privatundervisningen under styreleder Shafi Mohammed Adan og daglig leder Eirik Broms nummer to i Norge innenfor privatlære. Kun etablerte privatskoler er større.

– Vi tilbyr privatundervisning på alle nivåer. Barn som vil lære å lese, barneskolen, ungdomsskolen, videregående, voksenopplæring, etterutdanning og fremmedspråklige. Hovedvekten er ungdomsskole og videregående. Det er en stor etterspørsel etter privatundervisning, sier den daglige lederen, og fortsetter:

– Spør du meg har lærere i skolen en umulig jobb. «Det umulige» er i mine øyne å gi alle elever den lovfestede retten til tilpasset opplæring de har, når man passer på 30 barn samtidig. Dette må ikke tas som en kritikk mot lærere. De aller fleste er flinke, og de gjør så godt de kan. Det er systemet som er problemet. I tillegg mener jeg at det er altfor lite fokus i skolene på å lære seg hvordan man tilegner seg kunnskapen. Altså lære elevene å lære.

Lærer underveis

Det å tilegne seg kunnskap er noe Eirik Broms har lært seg å bli god på. Det startet alt på Sandefjord videregående skole, som vi nevnte tidligere i artikkelen.

– Jeg har lært meg, og lærer fortsatt, business parallelt med at vi har bygget opp Privatundervisningen. Den første tiden jobbet jeg litt som privatlærer selv, for å forstå hva vi sender våre folk ut i. Jeg finner det naturlig å være leder og å bygge opp en virksomhet, og føler jeg har ballast til å stå i det i tunge stunder.

– Hvordan har Eirik Broms det nå, fire og et halvt år etter at du snudde livet ditt på hodet?

– Jeg har det fint. Jeg liker måten jeg lever på, og det jeg driver med. Hvis du ga meg valget mellom jobben eller ferie nå, ville jeg valgt jobben. Jeg elsker det jeg driver med. Det håper jeg alle finner, sier han og avslutter:

– Alle har noe de liker å drive med. Finn det! Dyrk det – og ikke hva andre vil du skal.